ALMINNELIGE BESTEMMELSER

Ferieloven skal sikrer at arbeidstakere får feriefritid og feriepenger. Med arbeidstaker menes alle som utfører arbeid i en annens tjeneste. Dvs. loven gjelder ikke selvstendig næringsdrivende. For spesielle ordninger, se feriel. § 2. Det er ikke mulig å fravike loven slik at ordningen blir dårligere for arbeidstaker, med mindre loven tillater det. Avtalen skal da inngås skriftlig.Ferieåret følger kalenderåret, og feriepenger opptjent i år 1 utbetales i år 2

FERIEFRITIDENS LENGDE

Lengden på feriefritiden er fastsatt til 25 virkedager hvert ferieår. Med virkedager menes alle dager bortsett fra søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Dvs. at hvis den ansatte jobber 5 dager i uken har han rett på 21 dagers ferie, mens hvis arbeidsuken normalt teller 6 arbeidsdager, har den ansatte rett på 25 dagers ferie. Arbeidstakeren er dermed sikret 4 uker og 1 dag ferie som et minimum. Arbeidstakere over 60 år har rett på 6 virkedager ekstra. Hvis denne ekstrauken deles opp, har arbeidstaker bare rett på så mange dager som en normal arbeidsuke inneholder. Antall virkedager som legges til grunn kan være fastsatt i tariffavtale.Antall virkedager arbeidsgiveren legger til grunn vil påvirke beløpet som arbeidstakeren får utbetalt ved ferieavlønning.

                                    Under 60 år                 Over 60 år

                              Ferielov  Tariffavtale  Ferielov  Tariffavtale

5 dagers uke           21             25               26              30

6 dagers uke           25             30               31              36

Sats                       10,2 %      12,0 %        12,5 %      14,3 %

Ved ansettelse i løpet av ferieåret gjelder:

  • ansettelse før 30. september i ferieåret – rett til full feriefritid, se også feriel. § 7 (1)

  • ansettelse etter 30. september i ferieåret – rett til feriefritid på 6 virkedager

For andre spesielle bestemmelser som påvirker feriens lengde, se feriel. § 5 (4) til (6).

FASTSETTELSE AV FERIEFRITDEN

Arbeidsgiver skal sammen med den enkelte arbeidstaker drøfte og fastsette feriefritiden i god tid før ferien. Klarer man ikke å komme til enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de rammer som fastsettes i feriel. §§ 7 til 9. Arbeidstaker har rett til å få vite fastsettelsen av ferietiden tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien starter (kan fravikes hvis dette forhindres av særlige grunner).

 

ENDRING AV FERIEFRITDEN

Allerede fastsatt ferietid kan kun endres pga. uforutsette hendinger som vil skape vesentlige driftsproblemer og stedfortreder ikke kan skaffes. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal på forhånd drøfte endringen av ferietiden. Arbeidstaker har rett til å få bistand fra tillitsvalgt og plikter å oppgi ev. merutgifter som det vil kreves erstatning for. Bestemmelsene for endring av ferietid over, gjelder ikke ved avvikling av ferie i oppsigelsestiden eller under sykdom, permisjon, arbeidskamp mv. Se feriel. §§ 8 og 9.

  FERIEAVVIKLING 

 

ORDINÆR                                        

Arbeidstaker kan kreve at hovedferie på 18 virkedager skal gis i tidsrommet 1. juni – 30. september. Dette gjelder bare hvis ansettelse skjer før 15. august i ferieåret.

Er ferietiden avtalt innenfor perioden 1. juni – 30. september, og må utsettes som følge av sykdom, permisjon, arbeidskamp mv., kan ikke arbeidstaker kreve å få avviklet den utsatte ferietiden innenfor denne perioden. Arbeidstakere som avvikler foreldrepermisjon i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle ferien innen ferieårets utløp. Resterende ferie på 7 virkedager kan kreves tatt ut samlet innenfor ferieåret. Ved skriftlig avtale kan arbeidstaker ta ut inntil 12 virkedager (en uke er 6 virkedager) forskuddsferie eller overføre inntil 12 virkedager til neste ferieår.

Her finner du et enkelt verktøy for

MANGLENDE FERIEAVVIKLING

Hvis arbeidstaker ikke har avviklet ferie i tråd med loven ved ferieårets utløp, skal ferietiden ikke slettes, men overføres til neste ferieår. Erstatning kan i tillegg kreves hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver, se feriel. § 7 (3) annet avsnitt.

Ferieloven begrenser kun utbetaling av de lovpålagte feriedagene. Dvs. at alle feriedager ut over de lovpålagte som følger av enten tariffavtale eller individuell avtale kan utbetales dersom de ikke avvikles innenfor ferieåret eller overføres til neste ferieår. Lovpålagte feriedager etter ferieloven er 25 virkedager (6 virkedager i uken) som vil si 4 uker og en dag. Er det i avtale fastsatt 5 ferieuker vil dette si at 5 virkedager, som for de som har fem dagersuke utgjør 4 dager, kan utbetales.

VED AVSLUTNING AV ARBEIDSFORHOLDET

Ved oppsigelse fra arbeidsgiver der oppsigelsestiden er 3 måneder eller lengre, kan ikke ferietiden medberegnes i oppsigelsestiden uten samtykke fra arbeidstaker. Arbeidstaker står fritt til å velge om allerede planlagt ferie skal avvikles i tidsrommet før fratredelse.

Ved oppsigelse fra arbeidstaker kan ferie fastsettes og avvikles i tiden etter arbeidstakers oppsigelse, se feriel. §§ 6 og 7. Ved oppsigelse kan ikke fastsatt ferietid endres uten arbeidstakers samtykke, bortsett fra når uforutsette hendinger vil forårsake driftsproblemer og man ikke kan finne noen erstatter for jobben, se feriel. § 6 (3). Arbeidstaker kan kreve å få avviklet ferie før oppsigelsesfristens utløp hvis det ikke er tid til å avvikle dette innenfor hovedperioden.

Når arbeidstaker avslutter sitt arbeidsforhold, skal opptjente feriepenger i foregående år, i inneværende år og feriedager som ikke er avviklet, men som det tidligere er trukket lønn for, utbetales ved siste lønning før fratredelsen, se feriel. § 11 (3).

VED SYKDOM

Helt arbeidsufør i forbindelse med ferieavviklingen:

  • Før ferien: Arbeidstaker kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret, krever legeerklæring som må leveres arbeidsgiver senest siste arbeidsdag før ferien skulle startet

  • I løpet av ferien: Arbeidstaker kan kreve tilsvarende antall virkedager flyttet som ny ferie senere i ferieåret, krever legeerklæring som må leveres arbeidsgiver umiddelbart etter at arbeidet er gjenopptatt

Se feriel. § 9.

VED PERMISJON

  • arbeidsgiver kan ikke legge ferie til permisjonstiden uten at arbeidstaker samtykker

  • arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstiden

  • fastsatt ferie som sammenfaller med permisjonstid, kan utsettes de virkedager ferie som er omfattet av permisjonstiden

  • arbeidsgiver kan i samsvar med feriel. §§ 6 og 7 legge ferie i den perioden arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon etterarbeidsmiljøloven § 12-5

UNDER ARBEIDSKAMP / STREIK / LOCKOUT

  • ferie kan fastsettes og kreves avviklet i samsvar med feriel. §§ 6 og 7

  • arbeidsgiver kan ikke endre tid for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp

  • utbetales ikke feriepenger, kan fastsatt ferie anses som ikke avviklet under fraværet

  BEREGNING AV FERIEPENGER

 

FERIEPENGEGRUNNLAGET

Feriepenger tjenes opp året før ferien avvikles, og dette kalles opptjeningsåret. Feriepengene beregnes av det arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret. Som arbeidsvederlag regnes alle former for pengeytelser som kan sies å være opptjent ved arbeid. Ferieåret er det kalenderåret ferien avvikles.

Ytelser som inngår i feriepengegrunnlaget:

  • vanlig lønn

  • bonuser/provisjoner når dette vederlaget er et resultat av personlig arbeidsinnsats.

  • overtidsgodtgjørelse

  • ulempe- og smusstillegg

  • skift- og akkordtillegg

  • sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioden og sykepenger inntil 10 dager betalt av arbeidsgiveren ved barn eller barnepassers sykdom (omsorgspenger)

  • kost som helt eller delsvis mottas som en del av arbeidsvederlaget skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget:

  • utgiftsgodtgjørelser som gjelder bilhold, kost, losji eller andre reiseutgifter

  • utbetalte feriepenger

  • utdanningsstipend

  • andel av nettoutbytte/overskudd

  • fast godtgjørelse som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie (pensjonsinnskudd, forsikringspremier)

  • naturalytelser (fri bil, fri telefon, rimelig lån, fri bolig osv. – men ikke fri kost, jf. ovenfor)

  • styrehonorar mv

  • verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget

  • sluttvederlag (defineres ikke som arbeidsvederlag og er ikke et resultat av personlig arbeidsinnsats)

  • sign-on-fees (defineres ikke som arbeidsvederlag og er ikke et resultat av personlig arbeidsinnsats)

Sluttvederlag/»sluttpakker» skal ikke med i feriepengegrunnlaget. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at det skal beregnes feriepenger på sluttvederlaget. Hva som er skrevet i den enkeltes sluttavtale vil dermed være avgjøre i forhold til om det skal beregnes feriepenger av sluttvederlaget. Fremgår det ikke av avtalen at det skal betales

feriepenger av sluttvederlaget, har arbeidstaker ikke krav på dette jf. ferielovens § 10 (1).

Satser

FERIEPENGER

 

                                                                              Etter feriel.                   § 55 ukers ferie

Personer under 60 år                                            10,2 %                              12,0 %

Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G            12,5 %                             14,3 %

For inntekt utover 6 G                                           10,2 %                             12,0 %

Feriepenger skal beregnes med minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (den alminnelig prosentsats). Arbeidstakere over 60 år har rett på 2,3 prosent i tillegg til dette, altså tilsammen minimum 12,5 prosent. Se tabell over.

Arbeidstaker har rett på tillegget på 2,3 prosent fom. fylte 60 år. Derfor skal arbeidsgiver avsette de ekstra 2,3 prosentene allerede i det året arbeidstaker fyller 59 år.

Arbeidstakere over 60 år har ikke rett på feriepengetillegget på 2,3 prosent for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, såkalt 6 G. Grunnbeløpet endres 1. mai hvert år. For mer om grunnbeløp se ftrl. § 1-4. Ved beregning skal grunnbeløpet pr. 31.12 benyttes. For arbeidstakere som slutter i opptjeningsåret, skal grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet gjelde.

FERIEPENGEOPPTJENING VED SYKDOM, PERMISJON O.L.

Arbeidsgiver skal betale feriepenger av sykepenger i arbeidsgiverperioden (opptil 16 kalenderdager av en sykeperiode). Dette gjelder også for omsorgspenger inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom.

Med arbeidsgiverperioden menes de første 16 dager av sykefraværsforløpet, for beregning av arbeidsgiverperioden se ftrl. § 8-19.

I tilfellet hvor arbeidsgiver forskutterer fødselspenger eller sykepenger, dvs. utbetaler lønn direkte til arbeidstaker og får refusjon fra trygden med inntil 6G, har ikke arbeidsgiver plikt til å utbetale feriepenger av hele beløpet. Mange bedrifter har imidlertid egne avtaler som regulerer dette til arbeidstakers fordel.

Folketrygden betaler feriepenger av:

  • sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, se ftrl. § 8-33

  • sykepenger i arbeidsgiverperioden som arbeidsgiver har fått refundert fra trygden for arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert sykdom, se ftrl. § 8-20 eller av omsorgspenger for sykdom ut over 10 dager, seftrl. §§ 9-8 og 9-9.

  • opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom for inntil 12 uker (60 sykepengedager), se ftrl. § 9-17

  • svangerskapspenger for inntil 64 dager av stønadsperioden, se ftrl. § 14-4. Svangerskapspenger ytes til gravide som må slutte i arbeid på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig for fosteret.

  • foreldrepenger for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, se ftrl. § 14-8. Begrepet foreldrepenger brukes om hele fødselspengeperioden og innbefatter derfor også de tre permisjonsukene før termin.

FERIEPENGEOPPTJENING UNDER MILITÆR OG SIVIL PLIKTTJENESTE

En arbeidstaker som går ut i ulønnet fravær pga. pliktig militærtjeneste eller pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet, må ha vært ansatt i minst 3 måneder hos en arbeidsgiver for å ha rett til opptjening av feriepenger hos denne. Feriepengeopptjeningen begrenses opp til 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår og arbeidstaker må gå tilbake til arbeidet etter endt tjeneste. Unntak er ved arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.

UTBETALING AV FERIEPENGER

Opptjente feriepenger i foregående år utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan kreve å få utbetalt feriepengene senest 1 uke før ferien tar til. Hvis ferien deles opp skal feriepengene fordeles tilsvarende. Den delen av feriepenger som overstiger lønn for normal arbeidstid kan utbetales sammen med feriepengene for hovedferien eller sammen med juni lønn. Se ferieloven § 11 (1).

Det står ikke partene fritt å avtale tidligere utbetalingstidspunkt for feriepengene selv om begge skulle være interessert i det. Formålet med feriepengeordningen er å sikre at arbeidstaker har økonomisk mulighet til å avvikle ferien. Dette må gjennomføres på en måte som sikrer at feriepengene kompenserer for lønnsbortfallet og ikke benyttes til andre formål.

Det kan koste arbeidsgiver dyrt dersom feriepenger utbetales i opptjeningsåret samtidig med eller inkludert i lønn, bonus, provisjon osv., altså et avvik fra den ordningen som ferieloven § 11 foreskriver. Dette var tilfellet i en dom i Agder Lagmannsrett fra desember i 2015, LA 2015-37805, hvor en arbeidsgiver som hadde utbetalt månedslønn inklusive feriepenger gjennom opptjeningsåret, ble pålagt å utbetale feriepenger en gang til ved ferieavviklingen i kalenderåret etter (ferieåret).

TREKKFRIE UTBETALINGER

Det skal ikke foretas forskuddstrekk på feriepenger når de utbetales i ferieåret og er beregnet etter ferieloven § 10 (2), jf. sktbl. § 5-7 (1) a og sktbf. § 5-7-1 (1) a.

Avtalefestede feriepenger/lønn for opptjent ferietid som utbetales i ferieåret og som ikke overstiger 21 % av feriepenger beregnet etter ferieloven (12,34 % av feriepengegrunnlaget), er fritatt for forskuddstrekk når ytelsene er opptjent i opptjeningsåret, jf.skattebetalingsforskriften § 5-7-1 (1) bokstav b. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstra ferie gjelder grensen på 12,34 % tilsvarende, men det skal alltid gjennomføres forskuddstrekk i tillegget på 2,3 %, jf.skattebetalingsforskriften § 5-6-1 (1) bokstav b.

For månedslønte som har hatt lønn hos arbeidsgiveren i hele opptjeningsåret, kan trekkfritaket i stedet gjennomføres for en vanlig månedslønn, samt for tillegg til månedslønnen som følger av ferieloven § 10 (2) («feriepengetillegget»). Etterskattebetalingsforskriften § 5-7-1 (2) er det også trekkfritak for tillegg for månedslønte med avtalefestede feriepenger, begrenset oppad til 12,3 %. Ved fritaket for trekk i en månedslønn omfatter trekkfritaket også verdi av bolig i arbeidsforhold, fordel ved privat bruk av arbeidsgiverens bil og verdien av andre løpende naturalytelser. Fritaket omfatter ikke akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse eller lignende tilleggsytelser. Har arbeidstakeren kun vært ansatt en del av det foregående året kan det ikke utbetales en trekkfri månedslønn.

TREKKPLIKTIGE UTBETALINGER

Tilleggsgodtgjørelse (2,3 %) for ekstra ferie for arbeidstakere over 60 år er trekkpliktig, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-1 (1) b.

Utbetaling av feriepenger som er opptjent et tidligere år (to år tidligere enn ferieåret, jf. ferieloven § 11 (2)) ved oppspart ferie, er trekkpliktig dersom samlede feriepenger utbetalt i samme ferieår overstiger omlag en månedslønn. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i feriepenger oppspart fra tidligere år, dersom dette kombineres med overføring til neste år av en tilsvarende andel av årets feriepenger.

Ytelser i tillegg til regulære lovbestemte feriepenger for ferieåret er som hovedregel trekkpliktige. Akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse eller lignende tilleggsytelser er trekkpliktige. Forskuddsordningen er basert på at trekk over de øvrige månedene skal gi tilstrekkelig forskudd til dekning av forventet skatt for året, og unnlatt forskuddstrekk i tilleggsytelser vil gi for lite forskudd og resultere i restskatt.

Det skal gjennomføres forskuddstrekk i feriepenger utbetalt til en arbeidstaker med fribeløpskort, når samlet utbetaling overstiger beløpsgrensen, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-1 (2). Dette gjelder selv om feriepengene er opptjent året før utbetalingsåret.

Pensjonister har ikke fritak for forskuddstrekk i utbetaling av pensjon om sommeren, men i pensjon for desember (som også utbetales i desember). Pensjonister som skal betale kildeskatt av pensjon er ikke fritatt for trekk i desember måned.

Nyansatte uten full feriepengeopptjening kan, dersom de arbeider istedenfor å ta ferie, få et for høyt forskuddstrekk. Ønsker disse arbeidstakerne et mer korrekt forskuddstrekk, må de kontakte sitt skattekontor for utskriving av korrigert skattekort.

Ved opphør av arbeidsforhold i opptjeningsåret, skal opparbeidede feriepenger i inneværende år utbetales på siste lønning. Det skal alltid foretas forskuddstrekk i feriepenger som på grunn av fratreden utbetales i opptjeningsåret, jf. skattebetalingsforskriften § 5-6-1 (1) bokstav a. Tilsvarende gjelder for avtalefestede feriepenger eller avtalefestet lønn for opptjent feriefritid. Er det inngått tariffavtale eller annen forhåndsavtale etter ferieloven § 11 (9) om at feriepenger på grunn av fratreden før 31. desember i opptjeningsåret skal utbetales først etter 1. januar, har Finansdepartementet antatt at det ikke skal gjennomføres forskuddstrekk når utbetaling skjer.

Det skal gjennomføres utleggstrekk i feriepenger hvis skatteoppkreveren ikke har gitt individuelt fritak, jf.skattebetalingsforskriften § 14-5-7.

 

UTBETALING I PRAKSIS

I praksis, for å spare arbeidsgiver for mye arbeid, er det mange som utbetaler feriepenger i stedet for lønn til de månedslønnede en fast måned i året, f.eks. i juni. Håndteres feriepengeutbetalingen på denne måten, kan arbeidsgiver utbetale vanlig lønn til den ansatte under ferieavviklingen.

FORKLARING AV UTBETALINGSMETODEN

En måned er beregnet til gjennomsnittlig å ha 26 virkedager (inkl. lørdager). Beregningen er som følger (husk at en uke iferieloven består av 6 virkedager): 6 virkedager i en uke x 52 uker i året = 312 virkedager i året 312 virkedager i året / 12 måneder i året = 26 virkedager i en måned

 

FERIE I FØLGE FERIELOVEN (4 UKER + 1 DAG OG 10,2 % FERIEPENGER)

Fast månedslønn utbetales (26/26) + Feriepenger opptjent foregående år utbetales (10,2 % av feriepengegrunnlaget) – full ferietid trekkes (25/26 av månedslønnen, dvs. 6 virkedager x 4 uker + 1 virkedag / 26 virkedager i måneden)

 

AVTALEFESTET FERIE (5 UKER OG 12 % FERIEPENGER)

Fast månedslønn utbetales (26/26) + Feriepenger opptjent foregående år utbetales (12 % av feriepengegrunnlaget) – full ferietid trekkes (30/26 av månedslønnen, dvs. 6 virkedager x 5 uker / 26 virkedager i måneden)

 

FERIE SOM IKKE ER AVVIKLET

Arbeidsgiver plikter å påse at arbeidstaker avvikler minimumskravet til feriedager etter ferieloven § 5.

Ved overføring av feriedager til påfølgende år etter ferieloven § 7 (3) og ferieloven § 9, skal feriepengene for disse utbetales i forbindelse med avvikling av disse, se ferieloven § 11 (2) første ledd. Arbeidstakere som har avtalefestet ferie som følge av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale overføre de avtalefestede feriedagene i tillegg til de tillatte feriedagene som følger avferieloven § 7 (3) første ledd. Statens Personalhåndbok 11.2.3 Ferieloven m/kommentarer – Til § 7 (3) Forskuddsferie og overføring av feriedager.

Arbeidstaker har etter 1. juli 2014 ikke lenger rett til å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet pga. sykdom eller foreldrepermisjon og som heller ikke er overført til påfølgende år. Arbeidstaker kan altså ikke få utbetalt lovpålagt ferie som ikke er avviklet. Disse dagene skal overføres til påfølgende år etter ferieloven § 7 (3) annet avsnitt.

For private bedrifter som har avtalefestet ferie ut over den lovpålagte ferien, vil ikke de avtalefestede feriedagene være styrt avferielovens krav om overføring av ikke avviklede feriedager. Dersom arbeidsgiver og ar

 

OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD

Alle opptjente feriepenger, opptjent både foregående år og inneværende år, samt feriedager som ikke er avviklet, men som det tidligere er trukket lønn for, skal utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, se feriel. § 11 (3). Feriepenger som ikke lot seg beregne på dette tidspunktet kan utbetales ved sluttoppgjøret. Det er trekkplikt på feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret.

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan i forbindelse med opphør av arbeidsforhold avtale at feriepenger skal utbetales året etter at arbeidsforholdet opphørte, se FIN 22. mars 1999 i Utv. 1999/988. I dette tilfellet antar Finansdepartementet at det ikke skal gjennomføres forskuddstrekk når utbetaling skjer.

 

UTBETALINGER/TREKK

Trekke i feriepenger kan bare gjøres på opplistede punkter i arbeidsmiljøloven § 14-15 (2).

Feriepengene fra folketrygden utbetales i siste halvdel av mai året etter opptjeningsåret.